Nakkeprolaps symptomer, behandling og når man bør reagere

Et nakkeprolaps oppstår når en av mellomvirvelskivene i nakken glir ut av sin vanlige posisjon og begynner å trykke på nerver i ryggmargen eller nerverøtter. Dette kan gi sterke smerter i nakken, utstrålende smerter i arm og hånd, nummenhet, prikking og i noen tilfeller kraftsvikt. Tilstanden varierer fra milde plager til svært alvorlige symptomer som krever rask vurdering av spesialist.

En mellomvirvelskive fungerer som en støtdemper mellom nakkevirvlene. Når den blir slitt eller skadet, kan kjernen presses ut gjennom skivens ytre ring. Hvis skivevevet da trykker på en nerve, kan smertene bli skarpe, brennende eller elektriske, og ofte forverres ved bestemte bevegelser eller stillinger. Mange opplever også nedsatt livskvalitet, redusert arbeidsevne og problemer med helt dagligdagse aktiviteter.

Vanlige symptomer og alvorlige varselsignaler

Et nakkeprolaps kan gi svært ulike symptomer. Noen har mest vondt i nakken, andre merker nesten bare plager i armen. Typiske tegn er:

– Nakkesmerter som kan være konstante eller komme i tak
– Smerter som stråler fra nakken og ut i skulder, arm og helt ut i fingrene
– Nummenhet eller prikking i deler av armen eller hånden
– Forverring ved hoste, nys eller bestemte hodebevegelser
– Stivhet og redusert bevegelighet i nakken

I mange tilfeller kan slike symptomer lindres med hvile, smertestillende og tilpasset aktivitet over noen uker. Likevel finnes det klare varselsignaler der man ikke bør vente:

– Kraftsvekkelse i arm, hånd eller fingre
– Vansker med å gripe eller holde på gjenstander
– Problemer med å gå eller føle seg ustø i beina
– Tap av finmotorikk, for eksempel ved knapping av knapper
– Rask forverring av smerter eller funksjon

Slike funn kan tyde på at nervene er under betydelig trykk. I disse tilfellene bør legen kontaktes raskt, og en MR-undersøkelse av nakken er ofte nødvendig for å få en presis diagnose. Tidlig og riktig behandling reduserer risiko for varige nerveskader.

Utredning og ikke-kirurgisk behandling

Når en pasient har mistanke om nakkeprolaps, begynner utredningen vanligvis hos fastlege eller annen lege. Legen vurderer sykehistorie, symptomer og gjør en grundig klinisk undersøkelse. Det innebærer testing av kraft, følelse, reflekser og bevegelighet i nakke og armer.

MR av nakken er den viktigste undersøkelsen for å påvise prolaps. Den viser både størrelsen på prolapsen, hvor den sitter, og hvorvidt nervene er i klem. I mange tilfeller prøver man først konservativ behandling før man vurderer kirurgi:

– Smertestillende og eventuelt betennelsesdempende medisiner
– Kortvarig avlastning og tilpasning av aktivitet
– Fysioterapi med fokus på bevegelighet, avspenning og styrke
– Enkle hjemmeøvelser, ofte med rolige, naturlige nakkebevegelser
– Ergonomiske råd om arbeidsstilling og pauser

Hos en del pasienter vil kroppen gradvis bryte ned prolapsvevet, og trykket på nervene avtar. Dette kan ta uker til måneder. Målet med ikke-kirurgisk behandling er å redusere smerte, bevare funksjon og hindre forverring. Samtidig er det viktig med regelmessig vurdering. Dersom kraften blir dårligere eller smertene ikke lar seg kontrollere, bør kirurgi vurderes.

Kirurgisk behandling og tiden etter operasjon

Når symptomene er sterke, langvarige eller ledsages av kraftsvikt og gangvansker, kan operasjon være den mest effektive behandlingen. I Norge utføres kirurgi for nakkeprolaps vanligvis av erfarne nevrokirurger. Et vanlig inngrep er fremre tilgang til nakken, der kirurgen går inn via et lite snitt på framsiden av halsen.

Operasjonen utføres i narkose. Ved hjelp av mikroskop fjerner kirurgen den syke skiven og prolapsvevet som presser på nerven. Trykket på nervevevet forsvinner, og skiven erstattes med et lite implantat som etter hvert gror fast. Siden man ikke deler nakkemuskler ved denne teknikken, blir nakken som regel ikke svekket i etterkant. Selve operasjonen tar gjerne 4560 minutter, og de fleste pasienter kan reise hjem samme dag eller dagen etter, avhengig av reisevei og allmenntilstand.

Mange merker bedring i de utstrålende smertene i armen allerede når de våkner fra narkose. Nakkesmerter bruker ofte lenger tid på å gi seg, fra noen uker til flere måneder. Resultatene ved riktig indikasjon er gjennomgående gode, men som ved alle operasjoner finnes det risiko:

– Blodansamling i såret
– Infeksjon (sjeldent)
– Forbigående svelgvansker
– Sjeldne stemmeendringer

Tiden etter operasjonen er viktig for et godt resultat. De første seks ukene anbefales ofte:

– Vanlig hverdagsaktivitet, men unngå tunge løft
– Flere korte gåturer daglig i stedet for få lange
– Ingen trening med tunge vekter eller brå nakkebevegelser
– Forsiktighet på glatt føre for å unngå fall
– Begrenset arbeid med armene over hodet

Ergometersykling kan ofte startes forsiktig etter et par uker, mens mer intensiv trening og løping bør vente minst seks uker. Mange kan arbeide stillesittende ganske tidlig, men trenger sykmelding en periode, spesielt ved fysisk arbeid. Fysioterapi vurderes individuelt og starter ofte etter at den første grofasen er over.

For pasienter som ønsker rask vurdering av nakkeplager og eventuell kirurgisk behandling, kan en privat spesialistklinikk være et alternativ til offentlige ventelister. Hos Oslofjordklinikken i Sandvika møter pasienten erfarne nevrokirurger med lang erfaring innen nakke- og ryggkirurgi, og klinikken kan bistå med både utredning, MR-undersøkelse og operativ behandling for dem som har behov for det. Mer informasjon finnes på oslofjordklinikken.