Add diagnose når uoppmerksomhet skaper usynlige hindringer

Mange forbinder ADHD med uro, rastløshet og hyperaktivitet. Men hva med dem som sitter stille, følger reglene, men likevel strever med å holde fokus, fullføre oppgaver og holde oversikt i hverdagen? For disse kan en ADD diagnose være nøkkelen til å forstå hvorfor alt føles tyngre enn for andre, selv om de på papiret fungerer bra.

ADD beskriver i dag i praksis den uoppmerksomme varianten av ADHD, der konsentrasjonsvansker står i sentrum, mens hyperaktivitet ofte mangler. Personer med ADD blir derfor lett oversett i barndom, ungdom og voksenliv, fordi utfordringene deres ikke skaper støy rundt dem, men slitasje inni dem.

Under ser vi nærmere på hva ADD er, hvordan symptomene kan arte seg, og hvorfor en grundig utredning kan gjøre stor forskjell for både selvfølelse, helse og hverdagsmestring.

Hva er add, og hvordan skiller det seg fra adhd?

ADD regnes i dag som en variant av ADHD, ofte kalt overveiende uoppmerksom type. Forskjellen ligger hovedsakelig i hvordan symptomene viser seg:

– Ved ADHD ser man ofte tydelig hyperaktivitet og impulsivitet
– Ved ADD dominerer konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, ofte uten synlig uro

En kort og presis forklaring kan være:

ADD er en form for ADHD der personen hovedsakelig sliter med oppmerksomhet, fokus og organisering, men ikke nødvendigvis virker hyperaktiv eller impulsiv. Vanskene gir ofte indre uro, tretthet og følelse av å jobbe i motbakke, selv når omgivelsene oppfatter personen som velfungerende.

Typiske kjennetegn ved ADD kan være:

– Vansker med å starte og fullføre oppgaver, selv når de er viktige
– Lett distraherbar mister tråden i samtaler, møter eller skolearbeid
– Glemmer avtaler, beskjeder og tidsfrister
– Kaotisk forhold til tid; undervurderer hvor lang tid ting tar
– Utsetter oppgaver til siste liten, ofte med stress og dårlig samvittighet
– Dagdrømming og fraværende inntrykk, selv i sosiale situasjoner
– Opplever indre uro, men sitter ofte rolig

En stor utfordring er at mange med ADD fremstår rolige, pliktoppfyllende og flinke. De blir sjelden sendt til utredning som barn fordi de ikke forstyrrer klassen eller miljøet rundt seg. Mange kompenserer med hardt arbeid, lange kvelder med lekser eller jobb og sterk vilje. Utad ser alt greit ut, men innad er kostnaden høy.

Symptomer i hverdagen mer enn bare dårlig konsentrasjon

ADD handler ikke om lathet, manglende viljestyrke eller dårlig karakter. Vanskene har en nevrobiologisk bakgrunn og påvirker flere områder av livet. For mange ser symptomene slik ut i praksis:

I skole og studier:

– Mye tid går med til å komme i gang, spesielt med krevende eller kjedelige oppgaver
– Vansker med å holde fokus gjennom lengre tekster, forelesninger eller prøver
– Gode evner, men varierende resultater alt avhenger av dagsform, interesse og struktur rundt
– Stor innsats gir ikke alltid tilsvarende uttelling, noe som kan gi følelse av å jobbe i motbakke

På jobb:

– Utfordringer med å prioritere, planlegge og holde oversikt over mange oppgaver
– Glemmer møter, frister eller viktige detaljer hvis ikke alt er skrevet ned
– Bruk av huskelister, alarmer, apper og systemer er ofte nødvendig for å få hverdagen til å fungere
– Overtid, siste liten-jobbing og konstant dårlig samvittighet er vanlig

I privatliv og relasjoner:

– Oppfattes kanskje som distre, fraværende eller lite til stede
– Glemmer avtaler med venner eller familie, eller mister oversikten over praktiske plikter
– Kan ha humørsvingninger og bli lett irritert, særlig når kravene hoper seg opp
– Opplever ofte indre stress, uro og en konstant følelse av å ligge bakpå

Over tid kan ubehandlet ADD gi sekundære plager som:

– Angst og bekymring, særlig knyttet til prestasjon og krav
– Depresjon, når følelsen av å aldri strekke til får feste
– Nedsatt selvfølelse alle andre får det til, hva er galt med meg?
– Søvnvansker og utmattelse, fordi hjernen sjelden slår av

Når omgivelsene ser gode karakterer, høy utdanning eller en vellykket jobb, blir mange møtt med holdningen om at de ikke kan ha ADD. Erfaring viser derimot at nettopp ressurssterke mennesker ofte lærer seg å kompensere så godt at vanskene forblir usynlige helt til de ikke lenger klarer å holde systemet oppe.

Veien til add diagnose hvorfor grundig utredning er viktig

En ADD diagnose stilles ikke på bakgrunn av en enkel test, men gjennom en helhetlig og grundig utredning. Målet er å forstå personens fungering over tid, i ulike livsfaser og i flere arenaer hjemme, på skole, i studier og i arbeid.

En faglig forsvarlig utredning vil ofte inneholde:

– Klinisk samtale med lege eller psykolog, der livshistorie og nåværende plager kartlegges
– Strukturerte intervjuer og spørreskjemaer som dekker ADHD/ADD-symptomer
– Vurdering av hvordan vanskene påvirker funksjon i hverdagen
– Innhenting av opplysninger fra foreldre eller andre som kjenner personen godt, når mulig
– Vurdering av andre tilstander som kan forklare eller forsterke symptomene, som angst, depresjon, søvnforstyrrelser eller rusbruk

En god utredning handler ikke bare om å gi en diagnose eller la være. Den skal også:

– Se hele mennesket, ikke bare enkeltsymptomer
– Vurdere om ADD er hovedutfordringen, en del av et større bilde, eller ikke til stede
– Peke ut hvilke tiltak som kan hjelpe mest behandling, tilrettelegging, struktur, eventuelt medisiner

For noen vil kognitiv terapi og praktisk strukturhjelp være viktigst. For andre kan medikamentell behandling gi en tydelig bedring i konsentrasjon, indre uro og oversikt. Mange trenger en kombinasjon over tid, med tilpasning etter livssituasjon og behov.

Felles for mange som får en godt begrunnet diagnose, er en sterk lettelse. Brikkene faller på plass, og tidligere erfaringer skoletrøbbel, utslitthet, kaosfølelse får en forståelig forklaring. Skyld og skam erstattes ofte med innsikt og mulighet til å gjøre konkrete endringer.

For personer som ønsker en rask, grundig og faglig solid utredning av ADD/ADHD, kan en privat spesialist i psykiatri være et godt alternativ. Hos Privatpsykiater AS gjennomføres utredningen av erfaren lege med spesialitet i psykiatri, i tråd med nasjonale retningslinjer, med både medisinsk vurdering og individuell oppfølging.

Mer informasjon om utredning, behandling og praktisk gjennomføring finnes hos privatpsykiater.no.